Oslo Høyres Bystyregruppe

Eldreomsorgen krympes av media

2011-09-06T10:17:00.003+02:00

Oslo Høyre har mange delmål i eldreomsorgen som kan gjøre den bedre for de gamle såvel som for omsorgsarbeiderne. 21 punkter i kommunevalgsprogrammet viser et parti som vil øke kvaliteten ved såvel sykehjemmene som i hjemmesykepleien.

I Oslo er vi i en særstilling hva gjelder antall eldre. Gjennom å opprette et universitetssykehjem som kan samhandle med både universitetet, høyskolen og spesialisthelsetjenesten, vil vi kunne stimulere til mer forskning på området. Vi vil også kunne skape fagmiljøer som i større grad kan rekruttere nødvendig personell til tjenesten.

Vi ønsker å bidra til mer kunnskap om demens, en lidelse som rammer nær 80 prosent av sykehjemsbeboerne og vil lage skjermede avdelinger for de som har størst behov for dette.
Vi vil lønne sykehjemslegene på linje med de sykehusansatte kollegene.
Universitetssykehjemmet vil være en "kraftstasjon" der omsorgspersonell fra hele kommunen kan etterutdanne seg og hospitere. Videre vil fagmiljøet kunne samarbeide med hjemmesykepleien slik at tilbudet der styrkes.

Eldre flest ønsker i det lengste å kunne bo hjemme. Da må hjemmesykepleien styrkes. Derfor er Oslo Høyres program viktig.

I media trekkes enkeltmenneskene frem. Det er 4700 sykehjemsplasser i Oslo. I tillegg til dagplasser. Selvfølgelig er det sterkt beklagelig når enkeltmennesker må vente i månedsvis på den sykehjemsplassen de trenger, og det er viktig å sørge for, til enhver tid, å tilpasse antall plasser til behovet.

Eldreomsorgen fortjener imidlertid også visjonene for et bedre innhold. Slikt blir det ingen "kiosk-veltare" av. Det virker rett og slett som temaet er for komplisert for journalistene.
Nettopp dette er kanskje Høyres problem? Vi har visjoner for eldreomsorgen som ikke lar seg fremstille i en ingress.

Aften fikk ikke bingo

2011-08-19T14:51:00.002+02:00

Aften fikk ikke Bingo

I den senere tid har Aften pisket litt i overflaten av Oslos rusmiljø og konkluderer med at tilbudet de rusavhengige får er BINGO. Utgangspunktet denne gang var, som så ofte før, politiets innsats mot ulovlig og åpenlys stoff-omsetning foran Oslo sentralbanestasjon. Like sedvanlig er det at man presenterer dette som en opprydningsaksjon, uten å se til den endrede strategien som samtidig innføres fra kommunens side. Harselas er sikkert festlig, men for de rusavhengige er det samhandling og krav som teller.
Det synes å være politisk enighet om at gatesalg av illegale stoffer er ulovlig. Det er en hån mot lovlydige mennesker å la dette skje åpenlyst. Derfor har politiet sagt stopp, - og flytter salget seg så flytter politiet etter. Politiet er regjeringens ansvar.
Kommunen følger opp, dels med å gi tilbud om helsehjelp og bolig, men også med å hjelpe de mange tilreisende rusmisbrukerne til et godt tilbud i hjemkommunen. Store døgnovernattingssteder er ikke attraktive tilbud, verken for beboerne eller omgivelsene, og det er et politisk mål å få splittet dette tilbudet opp i mindre enheter. Bingo er ingen terapi mot rusavhengighet. “Du blir ikke kvitt problemet med bare slike tiltak”, sier rusmisbruker Marino. Det er da heller ikke Rusmiddeletatens intensjon. De lærde strides om hva som virker best, og blant organisasjonene som mener å representere de avhengige er signalene også sprikende, - alt fra å legalisere heroin til tvangsbehandling og totalavhold. Dette er for alvorlig og komplisert til at det fortjener “harselas” i Aften. Still heller krav til oss politikere om hvilke kjepphester vi kan forlate for å bringe utviklingen noen steg videre.
Oslo kommune ønsker å legge bedre tilrette for at de rusavhengige skal komme ut av elendigheten. Det store problemet er at de blir gående i kommunens livsoppholdstiltak mens de venter på behandling. La oss heller finne ut hvordan behandlingstilbudet, som også er regjeringens ansvarsområde, kan bli mer tilgjengelig og ha et mest mulig virksomt innhold. Det er for få plasser, innholdet i og resultatene av behandlingen må kontinuerlig evalueres og vi må få til god samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten når pasientene anses som ferdigbehandlet. Alt dette er krevende, ikke minst for de rusavhengige selv, og derfor må vi også stille større krav til komunens tilbud og til brukerne. Dette løses selvsagt ikke med Bingo, men det er lov å forsøke å ha det litt hyggelig også, - midt oppe i all elendigheten.
Carl Christian Blich
Helsepolitisk talsmann i Høyres bystyregruppe og bystyrekandidat

Omsorg er mer enn dugnad

2011-08-15T09:12:00.005+02:00

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Libe Rieber-Mohn, hevder i Politisk kvarter at omsorg og profitt ikke kan forenes. Det kan virke som om hun mener at man ikke kan være omsorgsfull i et betalt yrke, og ihvertfall ikke hvis man organiserer omsorgsvirksomhet - uten selv å være ved sykesengen eller i den omsorgstrengendes hjem.
Jeg vet at hun tar feil, men undres over at hun tillater seg å være så inderlig kategorisk.

Etter å ha hatt lønnet arbeid i 28 år i en tannlegevirksomhet, både håper og tror jeg at pasientene har opplevd meg som omsorgsfull. Hvis ikke hadde jeg følt meg veldig ille til mote. Noen har jo sluttet på veien, men betydelig flere har kommet til, - ikke via prangende annonser eller annen reklame, men tvert imot gjennom andre pasienter som har anbefalt dem å velge oss. Eller meg.

I Oslo er det mange hundre tannleger å velge blant, tannleger som er forskjellige, driver sine virksomheter forskjellig men som har det felles at de lever av pasientene som velger dem. Det finnes sågar større kjeder der eierne ønsker å tjene penger på driften, og ikke engang har tatt i et tannlegeborr. Også disse kjedene blir valgt av pasientene, sikkert fordi de opplever omsorgsfull behandling fra tannhelsepersonellet som atbeider der. Når dette er mulig, - hvorfor skulle det ikke være mulig innen sykehjem og i hjemmesykepleien også?

Folk flest skjønner hva Rieber-Mohn mener, men når hun er så kategorisk tråkker hun mange av Oslos omsorgsarbeidere på tærne.
Derfor slår jeg tilbake med følgende påstand: Det er en myte at omsorg og profitt er uforenlig. Jeg har gjennom de siste 28 årene bevist dette. Kan Rieber-Mohn motbevise det?

Samhandlingsreformen i regjeringståke?

2011-07-21T13:59:00.002+02:00

Samhandlingsreformen – Oslo kommune etterlyser svar fra regjeringen

Mye skal bli annerledes i helsetjenesten fra 1. januar. Intensjonene er gode, men realitetene er ulne.

Hva handler samhandlingsreformen egentlig om? Kort fortalt skal tilbudet til befolkningen bli bedre ved at sykehusene kan samle sin aktivitet om enda mer avansert behandling av enda mer kompliserte sykdommer, mens kommunehelsetjenesten retter sine aktiviteter inn mot forebygging av sykdom og overtar mer av behandlingen som ikke krever sykehusinnsats. Idéen er så god at den burde vært selvsagt for lenge siden, men vi har historisk organisert oss i to forvaltningsnivåer (staten eier sykehusene og kommunene har ansvaret for såkalt primærhelsetjenester med forebygging og omsorgstilbud) med hver sine budsjetter og med vanntette skott i mellom. Det man i praksis gjør gjennom samhandlingsreformen er å sy en glidelås mellom disse nivåene. Men i dag – et halvt år før reformen skal innføres - sitter glidelåsen fast.

Oslo kommune bidrar etter beste evne for å kunne ta større ansvar for befolkningens helsehjelp enn hva som har vært tilfellet til nå.

Dette gjelder forebygging, men også behandling av syke utenfor sykehus som er for preget av sykdommen til å kunne klare seg hjemme.

Regjeringen har så langt forespeilet at Oslo kommune vil få overført 525 millioner kroner. Oslos økonomiske ansvar for pasienter fra første utskrivningsdag overstiger bevilgningen som så langt ligger i ”potten”. For øvrig viser regjeringen til statsbudsjettet som kommer i oktober, snaue tre måneder før reformen skal være på plass.

Etter sykehusreformen i Oslo er Aker sykehus nedlagt som lokalsykehus. Nye Ahus har overtatt store pasientgrupper og Oslo universitetssykehus skal rehabiliteres og ytterligere spesialiseres. Ahus sliter med å holde budsjettene fordi de ikke har rukket å rekruttere nok helsepersonell. Dette har medført innleie av personell og overtid, noe som har bidratt til underskudd. Oslo universitetssykehus har motsatt forklaring på sine underskudd; personellet har ikke søkt seg bort fra sykehuset i takt med den kraftige reduksjonen av pasientgrunnlaget. Resultat: Underskudd.

Ikke desto mindre rapporteres det om skjevfordeling av personell ved sykehuset, noe som blant annet har gitt sommerens oppslag om at brystkreftpasientene må vente lenger enn ønskelig på nødvendig behandling. I denne omgang kan vi slå fast at sykehusreformen i Oslo har avslørt at vesentlig personell IKKE flytter seg i tråd med byråkratenes beregninger. Dette er kostbart og det svekker tilbudet til befolkningen.

Hva så når Oslo kommune kommer til å trenge helsepersonell av mange kategorier for å overta sitt nye pasientansvar fra staten? Har ikke regjeringen lært noe av sykehusreformen i Oslo? Helseministeren påstår at alt er under kontroll. Nei, statsråd Strøm-Erichsen, - ingen ting tyder på at dette er riktig.

1. januar tar du ansvar for at syke gamle i Oslo skal få – ikke bare et fullverdig tilbud - men et bedre tilbud enn de har i dag. Det er et krevende løfte.

Oslo kommune tar imidlertid ansvar. Aker sykehus skal bli noe nytt og annet, en arena der samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten skal koordineres. Kommunen har engasjert en prosjektledelse som skal ”holde i tømmene”. Her kan man for eksempel se for seg oppbyggingen av et geriatrisk fagmiljø som kan vurdere de utskrevne pasientene faglig og som kan bidra til en omforent definisjon av når pasienten er utskrivningsklar, slik at kommunenes personell kan overta ansvaret. På Aker kan også kommunenes helsepersonell etterutdannes til å overta det medisinske ansvaret. Det geriatrifaglige personellet fra Aker kan også ambulere til kommunens institusjoner og hjemmesykepleie ved behov.

I tillegg til slik viktig satsing overfor syke eldre, kommer styrket satsing på livsstilssykdommer, innvandreres helse samt rus og psykiatri. Oslo Universitetssykehus` styre behandlet administrasjonens forslag til spesialist-tilbud på Aker sykehus i juni. Kommunen er ”på ballen”, men regjeringen har åpenbart ikke lært av sykehusreformen i Oslo, og holder økonomien inn til kroppen helt til statsbudsjettet fremlegges i oktober. Dette er for sent! Dette er rett og slett gambling - ikke bare med befolkningens helse - men også med byrådets muligheter til å innfri Oslo kommunes forpliktelser.

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann for Høyres bystyregruppe

Politisk barnevern

2011-06-14T21:24:00.005+02:00

Arbeiderpartiet i Oslo bystyre ønsker å opprette politiske "klientutvalg" som skal delta i behandlingen av barnevernssaker. Dette for å øke den politiske deltakelsen i og forståelsen av barnevernet.

Så fint!.... Da skal altså fritidspolitikere, med begrunnelsen; å bli mer engasjerte i barnevernets arbeid, få innsyn i detaljer i sakene. De skal selvfølgelig ikke øke risikoen for at personvernet settes under press - eller at saksbehandlingstiden øker, de skal bare bli mer informert om barnevernets arbeid. Tar du del i slike ulykksalige og kompliserte saker, så gjør du det fullt og helt. Ikke "på deltid".

Slike utvalg har vi hatt i Oslo. De ble avviklet. Også i Trondheim avviklet de tilsvarende ordning. Blant ankepunktene var nettopp at vanskelige saker ble trenert pga den "politiske" behandlingen.

Arbeiderpartiet kritiserer ofte de borgelige partiene for å øke byråkratiet gjennom konkurranseutsetting og brukervalg i eldreomsorgen. Når det kommer til de mest utsatte barna kan de imidlertid opprette "utvalg" som ikke har annen hensikt enn å "bli mer kjent med barnevernets arbeid". Dette, selv om fritidspolitikere etter alle solemerker vil bidra til å forlenge saksbehandlingstiden, - kanskje også til å sette personvernet på prøve.

Det første kan jo være uttrykk for at politikk er viktigere enn barnas interesser. Det siste er jo et område der Arbeiderpartiet har mange "svin på skogen".

Heldigvis taper Arbeiderpartiet saken i Oslo bystyre i morgen, etter at SV har snudd. En dårlig sak kan selvfølgelig forsvares med bakgrunn i at lokaldemokratiet - les bydelene - bør få velge selv. Men noen ganger må faktisk bystyret sette grenser for lokaldemokratiet. I dette tilfellet; på barnas vegne.

Når to helsereformer er på kollisjonskurs

2011-06-07T20:41:00.001+02:00

Når to helsereformer er på kollisjonskurs

Oslos befolkning går spennende tider i møte. I hvert fall hvis helsen skulle skrante.

Det er med interesse jeg observerer at en etter sigende meget kompetent direktør, Siri Hatlen, forlater Oslo Universitetssykehus, med liten tro på at storfusjonen av Oslos sykehusmiljøer vil kunne lykkes når departementet ikke lar det følge økonomi med. Departementet vil ikke kommentere saken i Dagsnytt 18 samme dag, men henviser til direktøren i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, som heller ikke vil møte politikere til debatt.

Dette er alvorlig. Som en grunnleggende positiv lokalpolitiker, opplever jeg alle disse utfordringene på toppen av den regjeringsstyrte samhandlingsreformen. Den skal tre i kraft 1. januar neste år og er på forhånd minst like lite avklart som sykehusfusjonen.

Oslo kommune står foran følgende virkelighet: Regjeringen vil selge deler av Aker sykehus (som staten gjennom sykehusreformen fikk i gave til sykehusformål fra Oslo kommune). Overskudd fra salget skal delvis inngå i moderniseringen på Ullevål. Videre skal Oslo Universitetssykehus, uten tilstrekkelig økonomi fra regjeringen, gjennomføre det som sannsynligvis er den største sykehusfusjonen i Europa. Nå med ”reserveledelse”.

Når nyttårsrakettene har sluknet 1. januar kommer regjeringens siste skudd i ”reformforsøket”; da skal det sterkt underfinansierte Oslo Univeritetssykehus fortsatt skrive ut pasienter basert på faglig forsvarlige medisinske grunner, uten å skjele til kontinuerlig underfinansiering (....). Det siste er ikke nytt, men det nye er at kommunen skal overta kostnadene fra utskrivningsdag èn. Pengene kommunen tilsynelatende vil få for å organisere dette annerledes, eller betale regningen for videre sykehusopphold, ser foreløpig ut til å utgjøre ca halvparten av kostnadene som påløper. Men vi vet ikke. Svaret får vi kanskje i statsbudsjettet i oktober.

Misforstå meg riktig; jeg er fortsatt en grunnleggende positiv og konstruktiv bystyrepolitiker. Høyre i Oslo vil bidra etter beste evne til å finne nye løsninger på utfordringene. Vi deler synet om at grenseoppgangen mellom spesialist- og primærhelsetjeneste kan bli bedre. Det er ingen grunn til å oppholde seg lenger på sykehus enn man selv og samfunnet strengt tatt er tjent med. Men; med så mange ukjente faktorer som ansvarlige helsemyndigheter ikke vil debattere offentlig, er det mildt sagt et sjansespill hovedstadens pasienter utsettes for av den rødgrønne regjeringen.

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann for Høyres bystyregruppe

Når to helsereformer er på kollisjonskurs

2011-06-07T20:30:00.002+02:00

Når to helsereformer er på kollisjonskurs

Oslos befolkning går spennende tider i møte. I hvert fall hvis helsen skulle skrante.

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann for Høyres bystyregruppe

Fallhøyden er stor fra politiske kjepphester

2011-05-05T17:43:00.001+02:00

Aftenposten treffer spikeren på hodet

På lederplass mandag 2. mai kommenterer Aftenposten byrådskandidat for Ap i Oslo, Libe Rieber-Mohns 1. mai-tale. Konklusjonen i lederartikkelen er at vi må få en saksrettet diskusjon om hvordan alle typer sykehjem kan bli bedre. Dette, heller enn å ri politiske kjepphester. Jeg er hjertens enig i denne konklusjonen.

Regjeringen Stoltenberg har lovet flere sykehjemsplasser enn den kan holde. Kommunenes krevende utfordring er dessuten å drifte disse, både hva gjelder økonomi og tilgang på personell.

Ved siden av å benytte konkurranse som et virkemiddel for å oppnå bedre kvalitet, har Høyre mange andre planer for å styrke eldreomsorgen. De fleste ønsker å bli i hjemmet så lenge som mulig. Derfor er det viktig å legge til rette med hjelpemidler som kan bidra til dette. Valgfrihet innen hjemmetjenester og hjemmesykepleie skal sikre en trygg omsorg i hjemmet. Videre ønsker Høyre å etablere et geriatrisk kompetansemiljø som kan styrke hele helse- og omsorgstjenesten både i sykehjemmene og i hjemmesykepleien. Vi ønsker mer forskning og et faglig trygt miljø til glede for kommunens omsorgsarbeidere og for syke gamle som i dag ikke opplever seg som like utskrivningsklare som sykehusene hevder at de er. Til dette trenger vi også alle gode krefter.

Det var lite omsorg over Libe Rieber-Mohns 1.mai-tale. Den som tror at løsningen for de eldre ligger i å kutte ut private bidragsytere, har ikke bare ideologiske skylapper på. Hun sitter også høyt på sin ideologiske kjepphest.

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann i Høyres bystyregruppe

2011-05-02T22:05:00.001+02:00

Aftenposten treffer spikeren på hodet

På lederplass mandag 2. mai kommenterer Aftenposten byrådskandidat for Arbeiderpartiet i Oslo, Libe Rieber-Mohns 1. mai-tale. Konklusjonen i lederartikkelen er at vi må få en saksrettet diskusjon om hvordan alle typer sykehjem kan bli bedre. Dette, heller enn å ri kjepphester. Jeg er hjertens enig i denne konklusjonen.

Høyres sentralstyre satt i vinter ned et omsorgsutvalg som skulle fremme forslag til virkemidler for å styrke eldreomsorgen i Norge. Som deltaker i dette arbeidet ser jeg det helt åpenbare i at det finnes mange virkemidler for å få til en bedre omsorg. Vi må bruke hele verktøykassa der Arbeiderpartiet slamrer igjen lokket og står tilbake med den ”flunkende” løsningen; kun kommunale tilbydere av omsorgstjenester. Bedre kvalitet i omsorgen vil være et sentralt tema for Høyre fremover, og blir omtalt i en egen resolusjon ved årets landsmøte.

Eldreomsorg er mye mer enn sykehjem. For de fleste eldre er det viktig å kunne oppholde seg lengst mulig i egen bolig. For noen kan denne riktignok være spesielt tilrettelagt i form av en omsorgsbolig med utvidet tilbud på hjelpemidler og sykepleie, og der man kan leve i mange år.

Høyre i Oslo har dessuten programfestet at det skal satses på oppbygging av et fagmiljø innen eldremedisin. Et slikt kraftsenter kan være arena for etter- og tilleggsutdanning av kommunens personell. Videre kan man drive forskning, og sist men ikke minst kan personell hospitere der samt at de ansatte ved senteret kan ambulere ut i Oslos eldreomsorg. Dette skal gi bedre kvalitet på den medisinske omsorgen, større faglig trygghet for medarbeiderne, og bedre håndtering av utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Videre er det tilsynelatende en utfordring å få 15 bydeler til å vurdere pasienters behov for sykehjemsplass på en enhetlig måte. Gjennom styrking av kompetansen innen eldremedisin hos kommunens personell kan vi også skape bedre forutsetninger for vurderingene som gjøres, noe som i neste runde vil bidra til en mer realistisk oversikt over behovet for sykehjemsplasser.

Konkurranse er ingen kjepphest for Høyre, men det er ett av mange virkemidler for å løfte kvaliteten. Det virker, i hvert fall hvis vi skal tro at brukerne svarer ærlig i spørreundersøkelser. Men dette har også en pris gjennom krav til kontroll av tilbyderne. Slik kontroll vil imidlertid være like nødvendig i Rieber-Mohns helt kommunale omsorgstjeneste. Kontroll er nødvendig uavhengig av tjenesteyter.

Hvorvidt sykehjemmene drives av kommunen, ideelle organisasjoner eller private er ikke sentralt i Høyres eldreomsorg. Alle gode krefter må med. Adecco mistet oppdraget i Oslo, og det viste seg i etterkant at lovbrudd ble avslørt flere steder både i statlige og kommunale virksomheter. Arbeiderpartiet svarer med å avskrive alle private bidragsytere. Høyre i Oslo har allerede svart Adecco, men vil si til alle andre som ønsker det; bli med og gi eldreomsorgen et enda bedre innhold! Så skal kommunen bidra til å bygge opp et enda bedre, trygt og solid fagmiljø.

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann i Høyres bystyregruppe

Medlem i Høyres omsorgsutvalg

I rekken av politiske kortslutninger, men..

2011-05-02T21:39:00.000+02:00

Aftenposten treffer spikeren på hodet

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann i Høyres bystyregruppe

Medlem i Høyres omsorgsutvalg

Bløff

2011-04-07T22:07:00.002+02:00

torsdag 7. april 2011

Færre tenner - mer demens

Det er rørende å se den siste ukens utspill fra Arbeiderpartiet i regjering. Først vil man ha en utredning for å likestille finansieringen av tannbehandling med øvrige helsetjenester. Dette ble tilfeldigvis bestilt av Arbeiderpartiets landsmøte for ett år siden. Nå kom det, en uke før neste landsmøte. Samtidig vil man øke antallet plasser for demente. Det er mye som tyder på at statsminister Stoltenberg har lest forskningen som beskriver at; jo færre tenner, - desto mer dement.

"Mor-Nille" hadde jo som kjent et potensiale for mye som hun ikke kunne, avhengig av hvordan man definerte henne. Denne "urkomikken" gjelder fortsatt. Er du gammel, så har du pr idag færre tenner enn folk flest. Sjansen for at du samtidig har pådratt deg demens er stor. Da har du og dine pårørende kanskje flere problemer som det er oportunt for valgkampklare politikere å "hjelpe" dere med.

La oss starte med eldreomsorg og demens, som faktisk også rammer yngre. Det er flott at statsministeren ønsker å satse på flere plasser for demente. Problemet er at driften av disse plassene ikke er like åpenbart finansiert. Og; enda verre, - hvilket personell skal tilby omsorg der? De skal ikke være private, det er helt sikkert. Mye tyder på at oppgaven i så fall ikke kan løses og at utspillet om plasser er et spill for galleriet. Arbeiderpartiets binding til fagforeningene sørger blant annet for det. Det blir ikke mer demensomsorg uten kompetent personell som kan bidra. Høyre ønsker i den sammenheng blant annet å se på om Arbeidsmiljøloven er relevant i dagens samfunn.

Så var det tannbehandlingen. Både Arbeiderpartiet og SV har programfestet at det skal bli likestilling mellom tannbehandling og andre helsetjenester. Neppe en god ide, med mindre man samtidig gjennomgår finansieringen av andre helsetjenester og omfordeler. Norsk helsepolitikk prioriterer blant annet gjennom incentiver som har gjort tidligere snorkere til rallende bløtganeløse mennesker. Hvor klokt var det? Gjennomsnittskostnaden for tannbehandling i Norge er ca 2.500,- pr år. Skal trygden organisere dette må man - over skatteseddelen - i tillegg betale byråkratiomkostninger. Det er ikke gratis, - det koster faktisk mer, selv om kostnadene skjules over skatteseddelen. Derfor bør ikke folk flest få sammfunnets støtte til tannbehandling. Spissformulert, men dog; incentivene styrer. Skal tannbehandling inn må noe annet ut. Hva? Hvilken politiker fortalte deg om "baksiden av medaljen"? Det siste er at kommunene, som ikke har personell eller økonomi etter sykehusreformen, skal betale fra utskrivningsdag én for pasienter de ikke har forutsetning for å ta imot. Og midt oppe i en samhandlingsreform som har svært gode intensjoner, - men svært få gode løsninger, så vil Stoltenberg styrke tilbudet til de demente, - uten hverdagsdekning og innføre "gratis" tannbehandling til - hvis det skal ha noen velgerverdi - milliarder. Hvem tror på dette?

Færre tenner - mer demens

2011-04-07T21:14:00.005+02:00

Katta ut av sekken

2011-03-31T22:04:00.002+02:00

Hva er viktigst?

I møte i Oslo bystyres helse- og sosialkomité onsdag 30. mars slo Arbeiderpartiet fast hva som er viktigst; Arbeidsmiljøloven er til for å sikre norske arbeidstakere, - ikke for å legge til rette for gjennomreisende svensker.

Det er uinterressant for Arbeiderpartiet at de samme svenskene er nødvendige for at vi skal kunne tilby omsorg til alle de som trenger det. Rørende holdninger med andre ord.

Før vi vet hvorfor staten og mange kommuner bryter arbeidsmiljøloven på omsorgsfeltet, har Arbeiderpartiet allerede svaret; Loven er ikke til for andre nødvendige arbeidstakere enn de norske.

Selvsagt er arbeidsmiljø viktig. Det er faktisk så viktig at vi har en egen lov for å beskytte det. Vi har også lovverk som skal sikre omsorgstrengende et minimum av tjenester. I vårt samfunn står rettighetshaverne dessverre opp imot hverandre. De omsorgstrengende har behov for hjelpere. Arbeiderpartiet står ikke på deres side. Katta er nok en gang sluppet ut av sekken. Hvem har egentlig størst behov for omsorg i dagens Norge? Spørsmålet er relevant etter Arbeiderpartiets mange utspill.

Når haka går under barbering

2011-03-14T19:43:00.001+01:00

Oslo arbeiderparti skjærer av andres hake

”Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka”.

Et velkjent ordtak som handler om ikke å overreagere. Oslo Arbeiderparti vedtok sist helg at eldreomsorgen i Oslo skal være rent kommunalt drevet. De private omsorgsarbeiderne skal ut. Dette, tilsynelatende i kjølvannet av avsløringene som viser at Adecco har brutt både regelverk og avtaler i stat og kommuner. Oslo kommune brøt som følge av dette kontrakten med det aktuelle firmaet.

Oslo Arbeiderparti har imidlertid aldri vært for brukervalg. De gamle som har vært med på å bygge landet, er samtidig vår tids siste lua-i-hånden-generasjon i regi av Arbeiderpartiet. Dette passer nemlig partiets politikere utmerket, for de er mer opptatt av fagforeningenes særinteresser enn av de omsorgstrengende. Samtidig som man til stadighet gjentar at landet ble gjenoppbygget etter krigen av dagens eldre, så skjuler partiet dårlig at det er arbeiderpartiets ideologi som skal ha æren for resultatene.

Etter innføring av valgfrihet i Oslos hjemmetjenester og med større valgfrihet blant sykehjemsplasser, vil byrådet fra 1.april i år også åpne for valgfrihet innen hjemmesykepleien.

Høyres valgfrihet bygger på verktøyet konkurranse, der forskjellige virksomheter kan tilby alternative måter å løse oppgavene på, dog slik at anbudene avgjøres ved en vekting 60% kvalitet og 40% økonomi. Brukerundersøkelser viser at dette har bidratt positivt. Private virksomheter scorer høyt blant brukerne. For Høyre er det like gledelig å se at rene kommunale tilbud ofte også blir vurdert som svært gode. Det er et ønsket resultat at alle omsorgsvirksomheter yter mer gjennom den enkle mekanismen at dette er avgjørende for å få videreføre oppgaven til glede for alle de som trenger omsorg.

Eldreomsorgen i årene som kommer vil i stor grad avhenge av hvordan vi evner å rekruttere personell. Regjeringen må gjerne ønske å sikre alle som trenger det sykehjemsplass innen 2015. Dette avhenger imidlertid av at arbeidslivet organiseres på en slik måte at rekruttering av ettertraktede omsorgsarbeidere sikres. Adecco-saken har vist at arbeidstids- og lønnsbestemmelser ble brutt. Den har imidlertid også vist at mer fleksible ordninger må til for at vi skal evne å rekruttere nødvendig personell. Det er på dette punkt Oslo Arbeiderparti i sitt valgprogram kutter de omsorgstrengendes haker når alle private omsorgstilbydere skal avskjæres fra å bidra.

Vi trenger flere sykehjemsplasser i årene som kommer. Men vi trenger også flere omsorgsfulle hjelpere. Uten dem blir plassene stående tomme. Arbeiderpartiet lytter til krav fra yrkesorganisasjoner som dessverre har lykkes for dårlig gjennom alle år etter krigen med å gjøre arbeidsplassene attraktive nok.

Høyre registrerer at større fleksibilitet i arbeidsavtalene kan bidra positivt. Vi ønsker også at de som behøver omsorg, eller deres pårørende, skal få valgmuligheter. Dette, både fordi enkeltmennesker må få velge egen hverdag, men også fordi vi mener at denne dynamikken bidrar til et bedre tilbud totalt sett.

Oslo Arbeiderparti velger å la alt være som det i planøkonomiens tid var, og bidrar gjennom sin alderdommelige ideologi til å avskjære både de eldres valg til omsorgshjelp og nødvendig omsorgspersonell fra valg av arbeidsplasser.

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann for Høyres bystyregruppe

Hva skal barnet hete?

2009-02-02T15:27:00.001+01:00

Kultur og utdanningskomiteen i bystyret skal ta stilling til et forslag om å endre navn på bydel Sentrum i sitt møte 11.februar. Venstre har foreslått nytt navn, bydel Kristiania. Høyre vil gjerne vite hva du syns? Skal vi skifte navn, eller er bydel Sentrum et godt navn for bydelen? Og hvis vi skal skifte, skal bydelen da hete Kristiania, eller rett og slett Kvadraturen?

Oslo lå i dagens bydel Gamle Oslo frem til bybrannen i 1624, da flyttet kong Christian IV kjøpstaden til vestsiden av Bjørvika, inn under festningsmurene til Akershus festning. Det er hans gateplan vi i dag ser i Kvadraturen. Byen ble kalt opp etter kongen, og het Christiania frem til 1877/78 da navnet ble endret til Kristiania. På dette tidspunkt hadde byen sprengt seg ut over de opprinnelige grensene, og omfattet store deler av det som i dag er Frogner, St. Hanshaugen, Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo bydeler. Rent historisk vil derfor Kristiania referere til et større område enn det Kvadraturen gjør. Bydel Sentrum er altså større enn Kvadraturen, og mindre enn Kristiania.

Hva skal barnet hete? Kjør debatt!

Månedlige statsbudsjetter - Ji Ha!!!!

2009-01-27T21:00:00.004+01:00

Regjeringen angrer tydeligvis i valgåret

Så er da omsider regjeringens krisepakke lansert. Mye er bra, - og noe er besynderlig.Oslo skal få mer politiressurser!Vanskelig å være uenig i at politiet også er en faktor i arbeidet for en trygg hovedstad.Høyre har faktisk etterlyst dette. Lenge. Men , - hvordan dette kan knyttes til krisepakken for å holde hjulene igang under finanskrisen er et mysterium.Justisministeren har tydeligvis funnet et knep for å kompensere for manglende politikk i valgåret 2009. Gratulerer!Og mens vi andre stusser over hva dette har med finanskrisen å gjøre, får vi ta en tur til rundkjøringen nord i Gudbrandsdalen. Der ligger maaaange millioner begravet.By the way; Om noen få år vil media rette søkelyset mot prisstigningen i Oslos boligmarked som følger av omfordelingen av arbeidskraft - fra boligbygging - til vedlikehold og nybygging av nødvendige offentlige bygninger, veier og samferdsel. Det éne burde kanskje ikke utelukke det andre i kampen for å opprettholde arbeidsplasser. For ett er sikkert; det blir Dyyyrt for etablerende ungdom å komme inn i boligmarkedet som døde i år.Men, - nå gleder vi oss til det nye statsbudsjettet - i februar!... Stem Høyre!Carl Christian Blich

The hitch-hikers guide to parking

2008-10-15T17:38:00.005+02:00

I dag vedtok Oslo bystyre et forsøk med å merke opp femmeterssonen for lovlig parkering. Vi lar Høyres representant Eivind Heløes innlegg i bystyret tale for seg selv.

Ordfører,
Blant sosialdemokrater har det blitt så populært å bruke betegnelsen ”månelandingsprosjekter” på høyst jordnære tiltak. Jeg vil derfor gjøre et siste forsøk med bruk av rom-metaforer for å nå frem til Arbeiderpartiet og SV med tanke på å få dem til å slutte seg til forslaget om oppmerking av femmeterne nær veikryss og fotgjengeroverganger.

Eller for å holde oss til god sosialdemokratisk romsjargong: Universell utforming av gatekryss for parkerende rullende objekter.

En av popkulturens fremste ikoner er boken ”Hitch-hikers Guide to the Galaxy”. I boken søker man som kjent svaret på det som heter: Det store problemet om livet, universet og alt mulig. De som har lest boken vet at svaret er 42. Men førtito hva?
O Oslos paralelle parkeringsunivers vet de aller fleste at svaret er fem – meter. Men hvor mye er egentlig fem meter? Mange undrer seg åpenbart over dette spørsmålet: Det deles årlig ut over 30 000 bøter for gal forståelse av disse bestemmelsene. Dét har sikkert flere grunner, men to av dem kjenner i alle fall jeg meg igjen i:

• Jeg har ikke perfeksjonert dybdesynet tilstrekkelig til å føle meg sikker på hvor langt fem meter egentlig er.
• Jeg er for forfengelig til å bevege meg som en annen astronaut for å måle distansen med et svevende ganglag. Eller enda verre: bruke målebånd slik politikerne fra den røde planeten foreskriver.

Resultatet er for meg som regel ikke at jeg får bot, men at jeg velger å kjøre videre i Melkeveien på leit. Dette er ikke bare et problem for bilistene:

• Uttrykningskjøretøyer kommer ikke fram fordi folk feilparkerer.
• Trafikketatens folk bruker unødig mye tid på både å utøve skjønn og behandle klager.
• Trafikketatens ømdømme belastes unødig av for mange skjønnsmessige vurderinger.

Rakettforskerne fra den røde planeten har i denne saken klippet av seg antennene under huden og sier at de ”..ikke synes dette er noe vanskelig”. Det gir omtrent like mye mening som å si at ”Jeg synes ikke Edvard Munch er noe kjent”. Videre blir jeg beskyldt for å øse astronomiske summer i sorte hull på noe som folk bør klare å ordne opp i selv. De partiene som generelt er mest opptatt av å regulerer folks hverdag, vil naturligvis nok ikke bruke fem øre på å hjelpe dem å forstå hvordan reglene skal forstås.

Likevel er jeg – tro det eller ei – ydmyk for de økonomiske motforestillingene. Derfor har jeg trukket det opprinnelige forslaget om fullskala gjennomføring og sluttet meg til å gå inn for et prøveprosjekt i en bydel.
Men heller ikke dette forslaget vil Arbeiderpartiet og SV være med på. De vil altså ikke vite om dette er en idé som kan lette hverdagen for utrykningskjøretøyene, trafikketaten – og deg og meg.

Ordfører, i denne saken ser Arbeiderpartiet og SV ut til å ha skrevet om Neil Armstrongs klassiske sitat til vårt lokale parkeringsunivers: Fem rare skritt for et menneske, en kjempelatter for alle som ser på. Dette vil vi nå bokstavelig talt sette en strek for. Oslos gater vil bli noen underholdningsinnslag fattigere med dette forslaget. For dem som vil savne dette, kan jeg anbefale Monty Pythons sketsj ”Silly Walks”. Den finnes på DVD.

Når systemet svikter

2008-09-06T14:13:00.003+02:00

Byrådet har mange gode forslag i omsorgsmeldingen som behandles i Helse- og sosialkomitéen 10. september. "Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo" er det korrekte navnet, og meldingen inneholder tiltak for å gjøre seniortilværelsen best mulig i hovedstaden, enten man er frisk og bor hjemme eller er meget syk og trenger et godt tilbud i sykehjem.

På ett område ønsker Høyre å gå lengre i en plan som skal være visjonær.

Det finansielle systemet av spesialisthelsetjenesten leder til at svært syke gamle som havner på sykehus, for ofte sendes ut igjen uten at kommunens medisinske apparat er istand til å gi dem et tilstrekkelig medisinsk tilbud. Utskrivningspraksisen som bærer preg av økonomiske vurderinger mer enn hva som er til pasientenes beste, er tilsynelatende kommet for å bli, og byrådet foreslår såvel intermediærteam (fagteam fra kommunen som skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten om veien videre - ut fra sykehuset), som 18 flere legestillinger de nærmeste årene. Dette er imidlertid svært krevende oppgaver der mennesker med 6-7 forskjellige diagnoser og som definitivt er i livets sluttfase, i tillegg får akutte tilstander og komplikasjoner. Vi snakker om krevende legegjerninger på et dessverre prestisjefattig område innen medisinen. Hva kan politikere bidra med for å skape en "ny vind"?

Etter at helseminister Bjarne Håkon Hansen ved statsrådskiftet meldte forståelse for problematikken da han slo fast at Norge har flere sykehussenger enn andre land vi kan sammenlikne oss med, og at samarbeidet med kommunene må styrkes, setter Høyre pasientene i sentrum. I komitéen foreslår vi at Oslo i samarbeid med staten arbeider for å opprette et kompetansemiljø innen geriatri. Et slikt miljø må være byomfattende, og kan gjerne bidra nasjonalt også.

Oslo er landets største by med et stigende antall hjelpetrengende eldre. Skal det være mulig å bygge et fagmiljø innenfor denne, dessverre lavt prioriterte disiplinen, så må det være nettopp her.

Et slikt miljø vil kunne styrke hele den medisinske satsingen overfor syke eldre. Når komplikasjoner eller akutte tilstander kommer på toppen av de 6-7 diagnosene som denne gruppen i utgangspunktet har, så vil det være mulig å behandle dem enten ved den institusjonen de bor - eller eksempelvis frakte dem til en byomfattende institusjon som kan ta hånd om tilstanden så lenge den syke trenger det. Samarbeid med sykehjemsleger og hjemmesykepleie vil også kunne gi samtlige i pleie- og omsorgsyrkene et faglig løft og trygghet i en hverdag der vanskelige valg såvel medisinsk som etisk kan være tunge å bære.

Sykehusreformen var aldri Høyres favorittsatsing. Den har vist opptil flere svakheter. Vi ser det innenfor psykiatrien, og vi ser det ved at syke eldre fraktes som pakkepost mellom stat og kommune.

Høyre ønsker å holde søkelyset på menneskenes behov når systemene vi produserte ikke holder mål. I denne omgang er det syke eldres fremtidige tilbud som er i støpeskjeen.

Vi går inn for å bygge kompetanse til glede for denne gruppen og må samtidig understreke at en omfordeling der vi løser oppgaver som staten pr i dag har, også bør møte økonomisk velvilje hos den sittende helseministeren som åpenbart har sett at gruppen vi er opptatt av for ofte får et mangelfullt tilbud i dagens situasjon.

Så gjenstår å se om hans partifeller i Oslo Arbeiderparti vil være med på satsingen.

Carl Christian Blich

Holmenkollbanen

2008-06-18T20:02:00.003+02:00

Eivind Heløe holdt et så godt innlegg i kveldens bystyremøte om Holmenkollbanen at vi mente det burde deles med resten av verden. Les og nyt:

Da Tennesse Williams’ teaterstykke ’En sporvogn til begjær’ kom i 1947, hadde Nordens eldste forstadsbane - Holmenkollbanen - allerede gått i nesten 50 år. Nå, 60 år senere, har man følelsen av at det er det originale materiellet som forsinket kreker seg oppover bakkene mot Frognerseteren. Oslo har sin ’sporvogn til besvær’.
Også hevdes det at det ikke lenger lages god norsk dramatikk!
Stykket har alt: Kulissene – de så vidt bevegelige vognene – gir oss et interessant innblikk i norsk transporthistorie og hvordan folk i andre deler av byen i gamle dager lot seg frakte til og fra jobb.

Også de spenningshungrige blir tilfredsstilt i ’En sporvogn til besvær’: Dinglende kjøreledninger sørger for at man gjennom forestillingen aldri vet når neste sporvogn kommer. Disse lange og uforutsigbare pausene gir oss en sjelden mulighet til en tørrprat med fremmede på stasjonen – slik man gjerne gjorde før i tiden. Bare synd at stadig færre medpassasjerer orker å være med på denne daglige og spennende tidsreisen.

Vi i Oslo bystyre kommer inn i handlingen der et stort idrettsarrangement og plagsomme tilsynsmyndigheter gjør det klart at sporvognen er blitt til for mye besvær. Og det er her teatret blir deltakende og vi blir utfordret til å svare på spørsmålet:
Vil vi ha metrostandard – eller vil vi ha retrostandard?
For å hjelpe oss å besvare dette eksistensielle spørsmålet blir vi utfordret underveis med tilsynelatende enkle spørsmål:

•Vil hverdagstrafikantene tolerere en vesentlig forlenget reisetid til sentrum i bytte mot at de kan titte i Bogstadveiens butikkvinduer fra en trikk?

•Bør friluftsmenneskene gis anledning til å frakte ski, kjelker, barnevogner og sykler med seg på banen når de like godt kan ta bilen?

•Tåler folk fra vestkanten å se innsiden av en tunnel?

Som i originalen ’En sporvogn til begjær’, har også vårt stykke tilbakeskuende, endog nostalgiske krefter, som målbærer gårsdagens løsninger for fremtidens utfordringer: Trikketilhengerne foreskriver – med de beste intensjoner – en betydelig forlenget reisetid for hverdagstrafikken ved å tvinge dem gjennom bygatene. Videre foreskriver de i realiteten å begrense transportkapasiteten på utfartsdager ved ikke å tillate markabrukerne å ta med sitt utstyr. En sporvogn til besvær kan altså bli enda mer besværlig!

Jeg kan berolige den spente publikummer med at stykket ender lykkelig: I den foreløpige sluttscenen dundrer vognen ukontrollert forbi Frøn mot Majorstua. Heldigvis ser også Venstre og SV lyset i tunnelen på Majorstua – og bidrar sammen med byrådspartiene til å styre sporvognen unna Bogstadveien.
Ordfører, det er sjelden at oppfølgere av kinofilmer og teateroppsetninger blir bedre enn originalen. Med dagens skritt mot metrostandard framfor retrostandard tror jeg imidlertid vår sporvogn til besvær kan bli en sporvogn til begjær.

Det tror Høyre at publikum vil sette pris på!

Byens tilstand

2008-05-14T17:11:00.004+02:00

I dagens bystyremøte la Byrådslederen frem sin redegjørelse av bysens tilstand. Dette er en innledning til en debatt bystyret skal ha under neste bystyremøte 11. juni. Under kan du lese innledningen til redegjørelsen og ved å trykke her kan du lese den i sin helhet. Les og nyt!

Ordfører,
Det er en stor glede, men også et stort ansvar, å være med å lede en by i sterk vekst. Oslo er en by som stadig flere vil flytte til, som stadig flere vokser opp i, og som stadig flere kommer til å bli gamle i. Her skiller Oslo seg ut fra en rekke andre storbyer i Europa.

Det er positivt med tilvekst – og vi har plass til alle – enten det er innflyttere, innvandrere eller nye generasjoner med Oslo-fødte barn.

Alt henger sammen med alt...

2008-05-07T17:57:00.011+02:00

Flertallet i finanskomitéen, og dermed også i Oslo bystyre, har bestemt at Vålerenga sportsklubb skal få kjøpe en meget verdifull tomt for én krone.

Riktignok knytter det seg visse krav til; det skal blant annet legges til rette i reguleringsplan (...) for både barnehage og idrettslinje (fotball) i videregående skole. Dette synes hos mottakeren av gaven ikke å være veldig forpliktende (Østlandssendingen 6. mai).

Høyre ved Bård Folke Fredriksen raser i Østlandssendingen 7. mai imot flertallets beslutning, og minner om at inntekter ved et reelt salg av den verdifulle tomten, allerede er tatt inn i den planlagte finansieringen av nye skoler. Dette ligger inne i skolebehovsplanen som Oslo bystyre allerede har vedtatt.

Likevel; Trond Jensrud (Ap) svarer (fritt gjengitt) i samme oppslag at: byens økonomi ikke er så knapp at slike koplinger er åpenbare.

Nei vel, - da minner jeg om den såkalte landsmoderen, Gros, uttrykk om at "alt henger sammen med alt". Vi skal huske dette, for Jensrud har selv sittet i en annen komité i bystyret, der Arbeiderpartiet naturlig nok fortsatt er representert, og er svært kritisk til Byrådets prioriteringer i mange sammenhenger. Jeg har Helse- og sosialkomitéen i tankene denne gang.

La meg her vise til et oppslaget i Aften samme ettermiddag, der forskjellene i bemanning ved sykehjemmene i byen gjøres til et poeng. Flere stillinger der det i dag er færrest - er den uttrykte "medisinen". Ja, - kanskje det. Samtidig kan jeg som mangeårig talsmann for syke eldres (manglende) tannhelse, berette at problemet for mange eldres livskvalitet ikke er tennene de mangler, men tvert imot tennene de fortsatt har. Og, selv om det jobbes med saken, så er mange av disse menneskene demente og må, når infeksjonene og smertene ødelegger deres livskvalitet og evne til å innta føde, behandles under narkose. Pr i dag er det i regelen et halvt års ventetid for slik behandling i Oslo. Det er LANG TID i disse menneskenes resterende liv. Og de lider.

I tillegg til dette kommer barnevernets tilfang av oppgaver og mange andre satsingsområder som for Oslos bydeler neppe løses av at Vålerenga får en slik gave fra Oslo kommune.

Da gjenstår vel bare én kommentar til Jensruds lemfeldige syn på Oslos økonomi: Jeg ser frem til å møte Arbeiderpartiets forslag til løsning på de nevnte og mange andre områder, etter at man nå gir bort store verdier til meget oppegående mennesker i hovedstaden.

Vi møtes til fremtidige budsjettforhandlinger, - og vi husker!

Hanne Harlem nekter å forstå

2008-04-30T20:49:00.002+02:00

Hanne Harlem gjør seg vanskelig

I Redaksjon èn onsdag 30. april kommer Arbeiderpartiets vegring mot gode løsninger frem på åpen skjerm.

Tidligere på dagen benytter statsministeren sitt vante kroppsspråk når han avviser at sykehotellet på Radiumshospitalet er en riktig prioritering.

Senere møter Helseministeren og styreleder i Helse Sørøst, Hanne Harlem , i studio for debatt om samme tema.

Helseministeren kjenner flere kreftsyke, og forstår at de har behov...

Styreleder Hanne Harlem hamrer og hamrer på investeringskostnader og prioriteringer, samtidig som det blir åpenbart for hele det norske folk at foretaket kjøper hotellrom på Oslo Plaza, Grand hotell og andre private "institusjoner" for større kostnader enn det Arthur Buckhardt insisterer på at det vil koste dersom private fikk drive alternativet - en heistur fra behandlingsstedet.

Enten fordreier Bucckhardt virkeligheten, - eller så nekter Hanne Harlem å forstå enkel matematikk.

At statsministeren prioriterer å tro på "sin" styreleder er ikke vanskelig å forstå.

Hvor lenge kan hun beholde sin stilling uten å begrunne bedre hvorfor hun tviholder på sitt opprinnelige standpunkt?

Ingen Hamsuns plass i Oslo!

2008-04-29T14:46:00.005+02:00

Høyres bystyregruppe har i dag i bystyrets kultur- og utdanningskomite avvist et forslag om å hedre Knut Hamsun med en egen gate eller plass i Oslo. Bakgrunnen er Hamsuns samarbeid med og støtteerklæringen til okkupasjonsmakten i perioden 1940-45. Også før dette var Hamsun en aktiv debattant med klare nasjonalsosialistiske holdninger.

Som et kompromiss har Høyre valgt å gå inn for at en plass eller gate i hovedstaden kan kalles opp etter et av Hamsuns skjønnlitterære verker eller en rollefigur fra disse. I dette ligger det både en anerkjennelse av Hamsuns bidrag til verdenslitteraturen og en klar markering av avstand til hans politiske holdninger og handlinger under 2. verdenskrig.

Les mer om Knut Hamsun her.

Se så fin den blir!

2008-04-14T14:36:00.005+02:00

Etter mye frem og tilbake er det endelig klart hvordan den nye Holmenkollen vil de ut. Dette er hovedtrekkene i ombyggingen;

Det gamle tårnet rives og det nye bygges tilnærmet likt det mye omtalte vinnerutkastet.
Bakken blir litt slakkere, for å imøtekomme hoppernes ønsker.
Det blir vindskjerming

Selve skianlegget får også en oppgradering. Blant annet vil skistadion bli ca. 30 meter bredere og det blir bygget en liten motbakke frem til standplass.

For å lese mer: http://www.idrettsetaten.oslo.kommune.no/article.php?articleID=110554&categoryID=31946

Vi gleder oss til å ta i mot hele verdens skielite til et spektakulært anlegg under VM 2011!

Vinduer til besvær

2008-04-08T13:04:00.001+02:00

I bygården Frognerveien 2 foregår det for tiden en liten disputt i mellom eier og byantikvaren.

Saken gjelder en allerede utført utskiftning av bygårdens vinduer. Vinduene er av utbygger endret til å være hengslet annerledes enn de opprinelige vinduene, men ser forøvrig helt like ut. Byantikvaren har klaget inn forholdet og krever at eier skifter samtlige av vinduene tilbake til den opprinnelige hengslingen. Skulle byutviklingskomiteen vedta å gå tilbake til den opprinelige hengslingen ville det ikke være mulig å se forskjell fra gateplan så lenge vinduene er lukket, men det vil nok være mindre praktisk for bygårdens beboere.

Et vedtak om å skifte ut vinduene vil komme til å koste rundt 500 000 kroner i følge eieren, og vil muligens også resultere i at deler av bygårdens beboere må flyttes på hotell mens utskiftningen pågår.

Er det nødvendig å bruke så mye tid og ressurser på slike småting?

Er sykehusene grovt underfinansiert?

2008-04-04T09:16:00.002+02:00

Det hevdes fra mange hold at sykehusene er i krise og at de er grovt underfinansiert. Sykehusene i Oslo-regionen står for en stor del av overforbruket i 1,5 milliardklassen, og det er enkelt å stille retoriske spørsmål av typen; - Men de har da vel ikke behandlet friske mennesker?

Nei, det har de selvfølgelig ikke. Men driver sykehusene på en akseptabel måte? Får borgerne det de bør forvente tilbake for skattepengene? Eller kan det tenkes at faglige og organisatoriske tradisjoner, prestisje og andre forhold bidrar til et urimelig kostbart sykehusvesen som riktignok behandler syke mennesker, men som gjør det på vesenets premisser?

Sykehusene har ansatt flere leger enn hjemlene skulle tilsi, noe som legger beslag på ekspertise som resten av landet kunne trenge. For Oslo-folk er det viktigst at kunnskapene om god diagnostisering og behandling er best mulig. Da er det viktig å samle denne heller enn å spre den. Fire store sykehus innenfor en to mils omkrets må fordele oppgavene mer hensiktsmessig. Det er en oppgave Helse Sørøst nå har tatt, - og den er viktig. Her er det fare for at man sloss mot vindmøller, der kanskje prestisje er blant nøkkelordene. Ikke desto mindre må man komme et langt steg i denne prosessen før tildeling av mer penger er neste naturlige trekk. Det må stortinget vite, - selv om det fra talestolen der er enklere og tilsynelatende mer ansvarlig å rope om mer penger.

Det har gjennom de senere årene skjedd en stor endring i pasientbehandlingen. Helsevesenet er istand til å behandle tilstander i dag som folk døde av for relativt få år siden. Videre er man istand til å behandle tilnærmet poliklinisk tilstander som tidligere medførte ukeslange sykehusopphold med påfølgende rehabilitering. Dette er selvfølgelig store fremskritt, men samtidig overfører det oppgaver fra stat til kommune fordi "friskmeldte" pasienter skrives ut og hjem til egen bolig etter relativt omfattende behandling. Kommunen overtar ansvaret og må sikre et tilbud som gjør at pasienten fortsatt kan føle seg trygg. Det er en kontinuerlig utfordring å sørge for at de kommunale tilbudene er tilpasset den faglige utviklingen i spesialisthelsetjenesten, og kostnadene er ikke fraværende selv om den statlige spesialisthelsetjenesten avslutter sin del av ansvaret raskt, og sender regningen avsted om kapp med pasienten. Det må stortinget også minnes på.

Til slutt; Oslo kommune skulle gjerne hatt bedre legedekning med kompetanse innen eldremedisin. I følge legeforeningens nettsted har norske leger i gjennomsnitt 244 pasienter. Fastlegene har betydelig flere på sine lister, - det finnes det økonomiske incentiver for. Sykehusene er attraktive arbeidsplasser (fler enn de har lov til) som tiltrekker seg leger. Utdanningskapasiteten for leger er kraftig økt gjennom de siste ti årene, i sammen med fastlegeordningen et politisk grep for å få flere leger til distriktene. Hvor få pasienter pr lege skal vi ha før den faglig utfordrende men åpenbart akk så uattraktive oppgaven med å behandle syke gamle mennesker blir interessant for legeprofesjonmen? Er det noe galt med innstillingen ved lærestedene? Er det fraværet av en Nobelpris i geriatri? Oslo Kommune kunne kanskje bidra med en pris for forskning og annen innsats innen fagfeltet geriatri? Noe må skje i påvente av at Helse Sørøst finner nye løsninger på et stort og tungt sykehusvesen, der nettopp de gamle med mange sykdommer sendes ut, - noen centimeter etter regningen.

Hva skjer med skytebanen?

2008-03-27T14:00:00.017+01:00

Onsdag vil et flertall i bystyret gå inn for en løsning for skytebane på Nordstrand som ingen egentlig ønsker seg. Løsningen som skisseres er ikke bare forferdelig dyr, den er også dårlig.

Hvorfor den er dårlig? Jo, det dreier seg nemlig om en skytehall. Visst får man skutt i en innendørshall, men man går glipp av en vesentlig faktor med skyting, nemlig vær og vind – en relevant faktor i og med at sporten i stor grad dreier seg om å takle elementene. Skytterlaget selv ønsker seg primært den aller billigste løsningen, nemlig å bli i Prinsdalen og oppgradere denne banen til dagens strenge standarder for utendørs skytebane. På tross av at dette vil medføre en støyreduksjon på i overkant av 50% for beboerene i nærheten, ønsker byens politikerflertall å bygge et monster av en fjellhall som kan komme til å koste kommunen opptil flere hundre millioner kroner, noe som selvfølgelig vil gå på bekostning av andre formål i byen. Er det god politikk?

Som ansvarlige politikere skal vår oppgave være å komme frem til løsninger, til beste for byen og dens innbyggere. Er det da god politikk å vedta en dyr og dårlig løsning som atpåtil vil føre til langt mer støy, for langt flere mennesker? (Støyen vil bli forårsaket av at Åsland Pukkverk vil få forlenget sin konsesjon betraktelig) I skrivende stund ser det ut til at et flertall i bystyret mener dette er det riktige å gjøre, dermed vil det bli vedtatt om ikke noe drastisk skjer. Bør Høyre stemme for dette?

Altså, Oslo Høyres primære standpunkt er at skytebanen bør oppgraderes og ligge der den er i dag, i Prinsdal, sekundært at den skal ligge der byrådet foreslår, nemlig på Myrer. Slik situasjonen er i dag vil det bli vedtatt en løsning vi synes er dårlig både for skytterlaget, byens økonomi og ikke minst for beboerene i Bjørndalen. Skal da Høyre stemme for løsningen med en hall, fordi vi vet at det blir vedtatt? Eller bør vi stå på vårt, nemlig at dette er en dårlig løsning som aldri bør bli realisert når det eksisterer en billigere og bedre løsning?

Oppdatert: I dagens bystyre vedtok man å starte regulering og planarbeid for en innendørs skytebane på Åsland, mot Høyres stemmer. Dette er ikke fordi Høyre er i mot skyting, men fordi vi av ovennevnte grunner mener det finnes billigere og bedre løsninger. Flertallet fremhever dette vedtaket som løsningen på alles problemer, og hopper elegant over det faktum at en av forutsetningene for banen er en utvidet driftskonsesjon for Åsland pukkverk med minimum 5 år, sannsynligvis mer. Det blir skytebane, men har bystyret nå bare flyttet nabokrangelen til et annet miljø?