torsdag 7. april 2011
Færre tenner - mer demens
Det er rørende å se den siste ukens utspill fra Arbeiderpartiet i regjering. Først vil man ha en utredning for å likestille finansieringen av tannbehandling med øvrige helsetjenester. Dette ble tilfeldigvis bestilt av Arbeiderpartiets landsmøte for ett år siden. Nå kom det, en uke før neste landsmøte. Samtidig vil man øke antallet plasser for demente. Det er mye som tyder på at statsminister Stoltenberg har lest forskningen som beskriver at; jo færre tenner, - desto mer dement.
"Mor-Nille" hadde jo som kjent et potensiale for mye som hun ikke kunne, avhengig av hvordan man definerte henne. Denne "urkomikken" gjelder fortsatt. Er du gammel, så har du pr idag færre tenner enn folk flest. Sjansen for at du samtidig har pådratt deg demens er stor. Da har du og dine pårørende kanskje flere problemer som det er oportunt for valgkampklare politikere å "hjelpe" dere med.
La oss starte med eldreomsorg og demens, som faktisk også rammer yngre. Det er flott at statsministeren ønsker å satse på flere plasser for demente. Problemet er at driften av disse plassene ikke er like åpenbart finansiert. Og; enda verre, - hvilket personell skal tilby omsorg der? De skal ikke være private, det er helt sikkert. Mye tyder på at oppgaven i så fall ikke kan løses og at utspillet om plasser er et spill for galleriet. Arbeiderpartiets binding til fagforeningene sørger blant annet for det. Det blir ikke mer demensomsorg uten kompetent personell som kan bidra. Høyre ønsker i den sammenheng blant annet å se på om Arbeidsmiljøloven er relevant i dagens samfunn.
Så var det tannbehandlingen. Både Arbeiderpartiet og SV har programfestet at det skal bli likestilling mellom tannbehandling og andre helsetjenester. Neppe en god ide, med mindre man samtidig gjennomgår finansieringen av andre helsetjenester og omfordeler. Norsk helsepolitikk prioriterer blant annet gjennom incentiver som har gjort tidligere snorkere til rallende bløtganeløse mennesker. Hvor klokt var det? Gjennomsnittskostnaden for tannbehandling i Norge er ca 2.500,- pr år. Skal trygden organisere dette må man - over skatteseddelen - i tillegg betale byråkratiomkostninger. Det er ikke gratis, - det koster faktisk mer, selv om kostnadene skjules over skatteseddelen. Derfor bør ikke folk flest få sammfunnets støtte til tannbehandling. Spissformulert, men dog; incentivene styrer. Skal tannbehandling inn må noe annet ut. Hva? Hvilken politiker fortalte deg om "baksiden av medaljen"? Det siste er at kommunene, som ikke har personell eller økonomi etter sykehusreformen, skal betale fra utskrivningsdag én for pasienter de ikke har forutsetning for å ta imot. Og midt oppe i en samhandlingsreform som har svært gode intensjoner, - men svært få gode løsninger, så vil Stoltenberg styrke tilbudet til de demente, - uten hverdagsdekning og innføre "gratis" tannbehandling til - hvis det skal ha noen velgerverdi - milliarder. Hvem tror på dette?
