Politisk barnevern

Arbeiderpartiet i Oslo bystyre ønsker å opprette politiske "klientutvalg" som skal delta i behandlingen av barnevernssaker. Dette for å øke den politiske deltakelsen i og forståelsen av barnevernet.

Så fint!.... Da skal altså fritidspolitikere, med begrunnelsen; å bli mer engasjerte i barnevernets arbeid, få innsyn i detaljer i sakene. De skal selvfølgelig ikke øke risikoen for at personvernet settes under press - eller at saksbehandlingstiden øker, de skal bare bli mer informert om barnevernets arbeid. Tar du del i slike ulykksalige og kompliserte saker, så gjør du det fullt og helt. Ikke "på deltid".

Slike utvalg har vi hatt i Oslo. De ble avviklet. Også i Trondheim avviklet de tilsvarende ordning. Blant ankepunktene var nettopp at vanskelige saker ble trenert pga den "politiske" behandlingen.

Arbeiderpartiet kritiserer ofte de borgelige partiene for å øke byråkratiet gjennom konkurranseutsetting og brukervalg i eldreomsorgen. Når det kommer til de mest utsatte barna kan de imidlertid opprette "utvalg" som ikke har annen hensikt enn å "bli mer kjent med barnevernets arbeid". Dette, selv om fritidspolitikere etter alle solemerker vil bidra til å forlenge saksbehandlingstiden, - kanskje også til å sette personvernet på prøve.

Det første kan jo være uttrykk for at politikk er viktigere enn barnas interesser. Det siste er jo et område der Arbeiderpartiet har mange "svin på skogen".

Heldigvis taper Arbeiderpartiet saken i Oslo bystyre i morgen, etter at SV har snudd. En dårlig sak kan selvfølgelig forsvares med bakgrunn i at lokaldemokratiet - les bydelene - bør få velge selv. Men noen ganger må faktisk bystyret sette grenser for lokaldemokratiet. I dette tilfellet; på barnas vegne.

Når to helsereformer er på kollisjonskurs

Når to helsereformer er på kollisjonskurs

Oslos befolkning går spennende tider i møte. I hvert fall hvis helsen skulle skrante.

Det er med interesse jeg observerer at en etter sigende meget kompetent direktør, Siri Hatlen, forlater Oslo Universitetssykehus, med liten tro på at storfusjonen av Oslos sykehusmiljøer vil kunne lykkes når departementet ikke lar det følge økonomi med. Departementet vil ikke kommentere saken i Dagsnytt 18 samme dag, men henviser til direktøren i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, som heller ikke vil møte politikere til debatt.

Dette er alvorlig. Som en grunnleggende positiv lokalpolitiker, opplever jeg alle disse utfordringene på toppen av den regjeringsstyrte samhandlingsreformen. Den skal tre i kraft 1. januar neste år og er på forhånd minst like lite avklart som sykehusfusjonen.

Oslo kommune står foran følgende virkelighet: Regjeringen vil selge deler av Aker sykehus (som staten gjennom sykehusreformen fikk i gave til sykehusformål fra Oslo kommune). Overskudd fra salget skal delvis inngå i moderniseringen på Ullevål. Videre skal Oslo Universitetssykehus, uten tilstrekkelig økonomi fra regjeringen, gjennomføre det som sannsynligvis er den største sykehusfusjonen i Europa. Nå med ”reserveledelse”.

Når nyttårsrakettene har sluknet 1. januar kommer regjeringens siste skudd i ”reformforsøket”; da skal det sterkt underfinansierte Oslo Univeritetssykehus fortsatt skrive ut pasienter basert på faglig forsvarlige medisinske grunner, uten å skjele til kontinuerlig underfinansiering (....). Det siste er ikke nytt, men det nye er at kommunen skal overta kostnadene fra utskrivningsdag èn. Pengene kommunen tilsynelatende vil få for å organisere dette annerledes, eller betale regningen for videre sykehusopphold, ser foreløpig ut til å utgjøre ca halvparten av kostnadene som påløper. Men vi vet ikke. Svaret får vi kanskje i statsbudsjettet i oktober.

Misforstå meg riktig; jeg er fortsatt en grunnleggende positiv og konstruktiv bystyrepolitiker. Høyre i Oslo vil bidra etter beste evne til å finne nye løsninger på utfordringene. Vi deler synet om at grenseoppgangen mellom spesialist- og primærhelsetjeneste kan bli bedre. Det er ingen grunn til å oppholde seg lenger på sykehus enn man selv og samfunnet strengt tatt er tjent med. Men; med så mange ukjente faktorer som ansvarlige helsemyndigheter ikke vil debattere offentlig, er det mildt sagt et sjansespill hovedstadens pasienter utsettes for av den rødgrønne regjeringen.

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann for Høyres bystyregruppe

Når to helsereformer er på kollisjonskurs

Når to helsereformer er på kollisjonskurs

Oslos befolkning går spennende tider i møte. I hvert fall hvis helsen skulle skrante.

Det er med interesse jeg observerer at en etter sigende meget kompetent direktør, Siri Hatlen, forlater Oslo Universitetssykehus, med liten tro på at storfusjonen av Oslos sykehusmiljøer vil kunne lykkes når departementet ikke lar det følge økonomi med. Departementet vil ikke kommentere saken i Dagsnytt 18 samme dag, men henviser til direktøren i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, som heller ikke vil møte politikere til debatt.

Dette er alvorlig. Som en grunnleggende positiv lokalpolitiker, opplever jeg alle disse utfordringene på toppen av den regjeringsstyrte samhandlingsreformen. Den skal tre i kraft 1. januar neste år og er på forhånd minst like lite avklart som sykehusfusjonen.

Oslo kommune står foran følgende virkelighet: Regjeringen vil selge deler av Aker sykehus (som staten gjennom sykehusreformen fikk i gave til sykehusformål fra Oslo kommune). Overskudd fra salget skal delvis inngå i moderniseringen på Ullevål. Videre skal Oslo Universitetssykehus, uten tilstrekkelig økonomi fra regjeringen, gjennomføre det som sannsynligvis er den største sykehusfusjonen i Europa. Nå med ”reserveledelse”.

Når nyttårsrakettene har sluknet 1. januar kommer regjeringens siste skudd i ”reformforsøket”; da skal det sterkt underfinansierte Oslo Univeritetssykehus fortsatt skrive ut pasienter basert på faglig forsvarlige medisinske grunner, uten å skjele til kontinuerlig underfinansiering (....). Det siste er ikke nytt, men det nye er at kommunen skal overta kostnadene fra utskrivningsdag èn. Pengene kommunen tilsynelatende vil få for å organisere dette annerledes, eller betale regningen for videre sykehusopphold, ser foreløpig ut til å utgjøre ca halvparten av kostnadene som påløper. Men vi vet ikke. Svaret får vi kanskje i statsbudsjettet i oktober.

Misforstå meg riktig; jeg er fortsatt en grunnleggende positiv og konstruktiv bystyrepolitiker. Høyre i Oslo vil bidra etter beste evne til å finne nye løsninger på utfordringene. Vi deler synet om at grenseoppgangen mellom spesialist- og primærhelsetjeneste kan bli bedre. Det er ingen grunn til å oppholde seg lenger på sykehus enn man selv og samfunnet strengt tatt er tjent med. Men; med så mange ukjente faktorer som ansvarlige helsemyndigheter ikke vil debattere offentlig, er det mildt sagt et sjansespill hovedstadens pasienter utsettes for av den rødgrønne regjeringen.

Carl Christian Blich

Helsepolitisk talsmann for Høyres bystyregruppe