Samhandlingsreformen – Oslo kommune etterlyser svar fra regjeringen
Mye skal bli annerledes i helsetjenesten fra 1. januar. Intensjonene er gode, men realitetene er ulne.
Hva handler samhandlingsreformen egentlig om? Kort fortalt skal tilbudet til befolkningen bli bedre ved at sykehusene kan samle sin aktivitet om enda mer avansert behandling av enda mer kompliserte sykdommer, mens kommunehelsetjenesten retter sine aktiviteter inn mot forebygging av sykdom og overtar mer av behandlingen som ikke krever sykehusinnsats. Idéen er så god at den burde vært selvsagt for lenge siden, men vi har historisk organisert oss i to forvaltningsnivåer (staten eier sykehusene og kommunene har ansvaret for såkalt primærhelsetjenester med forebygging og omsorgstilbud) med hver sine budsjetter og med vanntette skott i mellom. Det man i praksis gjør gjennom samhandlingsreformen er å sy en glidelås mellom disse nivåene. Men i dag – et halvt år før reformen skal innføres - sitter glidelåsen fast.
Oslo kommune bidrar etter beste evne for å kunne ta større ansvar for befolkningens helsehjelp enn hva som har vært tilfellet til nå.
Dette gjelder forebygging, men også behandling av syke utenfor sykehus som er for preget av sykdommen til å kunne klare seg hjemme.
Regjeringen har så langt forespeilet at Oslo kommune vil få overført 525 millioner kroner. Oslos økonomiske ansvar for pasienter fra første utskrivningsdag overstiger bevilgningen som så langt ligger i ”potten”. For øvrig viser regjeringen til statsbudsjettet som kommer i oktober, snaue tre måneder før reformen skal være på plass.
Etter sykehusreformen i Oslo er Aker sykehus nedlagt som lokalsykehus. Nye Ahus har overtatt store pasientgrupper og Oslo universitetssykehus skal rehabiliteres og ytterligere spesialiseres. Ahus sliter med å holde budsjettene fordi de ikke har rukket å rekruttere nok helsepersonell. Dette har medført innleie av personell og overtid, noe som har bidratt til underskudd. Oslo universitetssykehus har motsatt forklaring på sine underskudd; personellet har ikke søkt seg bort fra sykehuset i takt med den kraftige reduksjonen av pasientgrunnlaget. Resultat: Underskudd.
Ikke desto mindre rapporteres det om skjevfordeling av personell ved sykehuset, noe som blant annet har gitt sommerens oppslag om at brystkreftpasientene må vente lenger enn ønskelig på nødvendig behandling. I denne omgang kan vi slå fast at sykehusreformen i Oslo har avslørt at vesentlig personell IKKE flytter seg i tråd med byråkratenes beregninger. Dette er kostbart og det svekker tilbudet til befolkningen.
Hva så når Oslo kommune kommer til å trenge helsepersonell av mange kategorier for å overta sitt nye pasientansvar fra staten? Har ikke regjeringen lært noe av sykehusreformen i Oslo? Helseministeren påstår at alt er under kontroll. Nei, statsråd Strøm-Erichsen, - ingen ting tyder på at dette er riktig.
1. januar tar du ansvar for at syke gamle i Oslo skal få – ikke bare et fullverdig tilbud - men et bedre tilbud enn de har i dag. Det er et krevende løfte.
Oslo kommune tar imidlertid ansvar. Aker sykehus skal bli noe nytt og annet, en arena der samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten skal koordineres. Kommunen har engasjert en prosjektledelse som skal ”holde i tømmene”. Her kan man for eksempel se for seg oppbyggingen av et geriatrisk fagmiljø som kan vurdere de utskrevne pasientene faglig og som kan bidra til en omforent definisjon av når pasienten er utskrivningsklar, slik at kommunenes personell kan overta ansvaret. På Aker kan også kommunenes helsepersonell etterutdannes til å overta det medisinske ansvaret. Det geriatrifaglige personellet fra Aker kan også ambulere til kommunens institusjoner og hjemmesykepleie ved behov.
I tillegg til slik viktig satsing overfor syke eldre, kommer styrket satsing på livsstilssykdommer, innvandreres helse samt rus og psykiatri. Oslo Universitetssykehus` styre behandlet administrasjonens forslag til spesialist-tilbud på Aker sykehus i juni. Kommunen er ”på ballen”, men regjeringen har åpenbart ikke lært av sykehusreformen i Oslo, og holder økonomien inn til kroppen helt til statsbudsjettet fremlegges i oktober. Dette er for sent! Dette er rett og slett gambling - ikke bare med befolkningens helse - men også med byrådets muligheter til å innfri Oslo kommunes forpliktelser.
Carl Christian Blich
Helsepolitisk talsmann for Høyres bystyregruppe
