The hitch-hikers guide to parking

I dag vedtok Oslo bystyre et forsøk med å merke opp femmeterssonen for lovlig parkering. Vi lar Høyres representant Eivind Heløes innlegg i bystyret tale for seg selv.

Ordfører,
Blant sosialdemokrater har det blitt så populært å bruke betegnelsen ”månelandingsprosjekter” på høyst jordnære tiltak. Jeg vil derfor gjøre et siste forsøk med bruk av rom-metaforer for å nå frem til Arbeiderpartiet og SV med tanke på å få dem til å slutte seg til forslaget om oppmerking av femmeterne nær veikryss og fotgjengeroverganger.

Eller for å holde oss til god sosialdemokratisk romsjargong: Universell utforming av gatekryss for parkerende rullende objekter.

En av popkulturens fremste ikoner er boken ”Hitch-hikers Guide to the Galaxy”. I boken søker man som kjent svaret på det som heter: Det store problemet om livet, universet og alt mulig. De som har lest boken vet at svaret er 42. Men førtito hva?
O Oslos paralelle parkeringsunivers vet de aller fleste at svaret er fem – meter. Men hvor mye er egentlig fem meter? Mange undrer seg åpenbart over dette spørsmålet: Det deles årlig ut over 30 000 bøter for gal forståelse av disse bestemmelsene. Dét har sikkert flere grunner, men to av dem kjenner i alle fall jeg meg igjen i:

• Jeg har ikke perfeksjonert dybdesynet tilstrekkelig til å føle meg sikker på hvor langt fem meter egentlig er.
• Jeg er for forfengelig til å bevege meg som en annen astronaut for å måle distansen med et svevende ganglag. Eller enda verre: bruke målebånd slik politikerne fra den røde planeten foreskriver.

Resultatet er for meg som regel ikke at jeg får bot, men at jeg velger å kjøre videre i Melkeveien på leit. Dette er ikke bare et problem for bilistene:

• Uttrykningskjøretøyer kommer ikke fram fordi folk feilparkerer.
• Trafikketatens folk bruker unødig mye tid på både å utøve skjønn og behandle klager.
• Trafikketatens ømdømme belastes unødig av for mange skjønnsmessige vurderinger.

Rakettforskerne fra den røde planeten har i denne saken klippet av seg antennene under huden og sier at de ”..ikke synes dette er noe vanskelig”. Det gir omtrent like mye mening som å si at ”Jeg synes ikke Edvard Munch er noe kjent”. Videre blir jeg beskyldt for å øse astronomiske summer i sorte hull på noe som folk bør klare å ordne opp i selv. De partiene som generelt er mest opptatt av å regulerer folks hverdag, vil naturligvis nok ikke bruke fem øre på å hjelpe dem å forstå hvordan reglene skal forstås.

Likevel er jeg – tro det eller ei – ydmyk for de økonomiske motforestillingene. Derfor har jeg trukket det opprinnelige forslaget om fullskala gjennomføring og sluttet meg til å gå inn for et prøveprosjekt i en bydel.
Men heller ikke dette forslaget vil Arbeiderpartiet og SV være med på. De vil altså ikke vite om dette er en idé som kan lette hverdagen for utrykningskjøretøyene, trafikketaten – og deg og meg.

Ordfører, i denne saken ser Arbeiderpartiet og SV ut til å ha skrevet om Neil Armstrongs klassiske sitat til vårt lokale parkeringsunivers: Fem rare skritt for et menneske, en kjempelatter for alle som ser på. Dette vil vi nå bokstavelig talt sette en strek for. Oslos gater vil bli noen underholdningsinnslag fattigere med dette forslaget. For dem som vil savne dette, kan jeg anbefale Monty Pythons sketsj ”Silly Walks”. Den finnes på DVD.

Når systemet svikter

Byrådet har mange gode forslag i omsorgsmeldingen som behandles i Helse- og sosialkomitéen 10. september. "Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo" er det korrekte navnet, og meldingen inneholder tiltak for å gjøre seniortilværelsen best mulig i hovedstaden, enten man er frisk og bor hjemme eller er meget syk og trenger et godt tilbud i sykehjem.

På ett område ønsker Høyre å gå lengre i en plan som skal være visjonær.

Det finansielle systemet av spesialisthelsetjenesten leder til at svært syke gamle som havner på sykehus, for ofte sendes ut igjen uten at kommunens medisinske apparat er istand til å gi dem et tilstrekkelig medisinsk tilbud. Utskrivningspraksisen som bærer preg av økonomiske vurderinger mer enn hva som er til pasientenes beste, er tilsynelatende kommet for å bli, og byrådet foreslår såvel intermediærteam (fagteam fra kommunen som skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten om veien videre - ut fra sykehuset), som 18 flere legestillinger de nærmeste årene. Dette er imidlertid svært krevende oppgaver der mennesker med 6-7 forskjellige diagnoser og som definitivt er i livets sluttfase, i tillegg får akutte tilstander og komplikasjoner. Vi snakker om krevende legegjerninger på et dessverre prestisjefattig område innen medisinen. Hva kan politikere bidra med for å skape en "ny vind"?

Etter at helseminister Bjarne Håkon Hansen ved statsrådskiftet meldte forståelse for problematikken da han slo fast at Norge har flere sykehussenger enn andre land vi kan sammenlikne oss med, og at samarbeidet med kommunene må styrkes, setter Høyre pasientene i sentrum. I komitéen foreslår vi at Oslo i samarbeid med staten arbeider for å opprette et kompetansemiljø innen geriatri. Et slikt miljø må være byomfattende, og kan gjerne bidra nasjonalt også.

Oslo er landets største by med et stigende antall hjelpetrengende eldre. Skal det være mulig å bygge et fagmiljø innenfor denne, dessverre lavt prioriterte disiplinen, så må det være nettopp her.

Et slikt miljø vil kunne styrke hele den medisinske satsingen overfor syke eldre. Når komplikasjoner eller akutte tilstander kommer på toppen av de 6-7 diagnosene som denne gruppen i utgangspunktet har, så vil det være mulig å behandle dem enten ved den institusjonen de bor - eller eksempelvis frakte dem til en byomfattende institusjon som kan ta hånd om tilstanden så lenge den syke trenger det. Samarbeid med sykehjemsleger og hjemmesykepleie vil også kunne gi samtlige i pleie- og omsorgsyrkene et faglig løft og trygghet i en hverdag der vanskelige valg såvel medisinsk som etisk kan være tunge å bære.

Sykehusreformen var aldri Høyres favorittsatsing. Den har vist opptil flere svakheter. Vi ser det innenfor psykiatrien, og vi ser det ved at syke eldre fraktes som pakkepost mellom stat og kommune.

Høyre ønsker å holde søkelyset på menneskenes behov når systemene vi produserte ikke holder mål. I denne omgang er det syke eldres fremtidige tilbud som er i støpeskjeen.

Vi går inn for å bygge kompetanse til glede for denne gruppen og må samtidig understreke at en omfordeling der vi løser oppgaver som staten pr i dag har, også bør møte økonomisk velvilje hos den sittende helseministeren som åpenbart har sett at gruppen vi er opptatt av for ofte får et mangelfullt tilbud i dagens situasjon.

Så gjenstår å se om hans partifeller i Oslo Arbeiderparti vil være med på satsingen.

Carl Christian Blich

Holmenkollbanen

Eivind Heløe holdt et så godt innlegg i kveldens bystyremøte om Holmenkollbanen at vi mente det burde deles med resten av verden. Les og nyt:

Da Tennesse Williams’ teaterstykke ’En sporvogn til begjær’ kom i 1947, hadde Nordens eldste forstadsbane - Holmenkollbanen - allerede gått i nesten 50 år. Nå, 60 år senere, har man følelsen av at det er det originale materiellet som forsinket kreker seg oppover bakkene mot Frognerseteren. Oslo har sin ’sporvogn til besvær’.
Også hevdes det at det ikke lenger lages god norsk dramatikk!
Stykket har alt: Kulissene – de så vidt bevegelige vognene – gir oss et interessant innblikk i norsk transporthistorie og hvordan folk i andre deler av byen i gamle dager lot seg frakte til og fra jobb.

Også de spenningshungrige blir tilfredsstilt i ’En sporvogn til besvær’: Dinglende kjøreledninger sørger for at man gjennom forestillingen aldri vet når neste sporvogn kommer. Disse lange og uforutsigbare pausene gir oss en sjelden mulighet til en tørrprat med fremmede på stasjonen – slik man gjerne gjorde før i tiden. Bare synd at stadig færre medpassasjerer orker å være med på denne daglige og spennende tidsreisen.

Vi i Oslo bystyre kommer inn i handlingen der et stort idrettsarrangement og plagsomme tilsynsmyndigheter gjør det klart at sporvognen er blitt til for mye besvær. Og det er her teatret blir deltakende og vi blir utfordret til å svare på spørsmålet:
Vil vi ha metrostandard – eller vil vi ha retrostandard?
For å hjelpe oss å besvare dette eksistensielle spørsmålet blir vi utfordret underveis med tilsynelatende enkle spørsmål:

•Vil hverdagstrafikantene tolerere en vesentlig forlenget reisetid til sentrum i bytte mot at de kan titte i Bogstadveiens butikkvinduer fra en trikk?

•Bør friluftsmenneskene gis anledning til å frakte ski, kjelker, barnevogner og sykler med seg på banen når de like godt kan ta bilen?

•Tåler folk fra vestkanten å se innsiden av en tunnel?

Som i originalen ’En sporvogn til begjær’, har også vårt stykke tilbakeskuende, endog nostalgiske krefter, som målbærer gårsdagens løsninger for fremtidens utfordringer: Trikketilhengerne foreskriver – med de beste intensjoner – en betydelig forlenget reisetid for hverdagstrafikken ved å tvinge dem gjennom bygatene. Videre foreskriver de i realiteten å begrense transportkapasiteten på utfartsdager ved ikke å tillate markabrukerne å ta med sitt utstyr. En sporvogn til besvær kan altså bli enda mer besværlig!

Jeg kan berolige den spente publikummer med at stykket ender lykkelig: I den foreløpige sluttscenen dundrer vognen ukontrollert forbi Frøn mot Majorstua. Heldigvis ser også Venstre og SV lyset i tunnelen på Majorstua – og bidrar sammen med byrådspartiene til å styre sporvognen unna Bogstadveien.
Ordfører, det er sjelden at oppfølgere av kinofilmer og teateroppsetninger blir bedre enn originalen. Med dagens skritt mot metrostandard framfor retrostandard tror jeg imidlertid vår sporvogn til besvær kan bli en sporvogn til begjær.

Det tror Høyre at publikum vil sette pris på!

Byens tilstand

I dagens bystyremøte la Byrådslederen frem sin redegjørelse av bysens tilstand. Dette er en innledning til en debatt bystyret skal ha under neste bystyremøte 11. juni. Under kan du lese innledningen til redegjørelsen og ved å trykke her kan du lese den i sin helhet. Les og nyt!

Ordfører,
Det er en stor glede, men også et stort ansvar, å være med å lede en by i sterk vekst. Oslo er en by som stadig flere vil flytte til, som stadig flere vokser opp i, og som stadig flere kommer til å bli gamle i. Her skiller Oslo seg ut fra en rekke andre storbyer i Europa.

Det er positivt med tilvekst – og vi har plass til alle – enten det er innflyttere, innvandrere eller nye generasjoner med Oslo-fødte barn.

Alt henger sammen med alt...

Flertallet i finanskomitéen, og dermed også i Oslo bystyre, har bestemt at Vålerenga sportsklubb skal få kjøpe en meget verdifull tomt for én krone.

Riktignok knytter det seg visse krav til; det skal blant annet legges til rette i reguleringsplan (...) for både barnehage og idrettslinje (fotball) i videregående skole. Dette synes hos mottakeren av gaven ikke å være veldig forpliktende (Østlandssendingen 6. mai).

Høyre ved Bård Folke Fredriksen raser i Østlandssendingen 7. mai imot flertallets beslutning, og minner om at inntekter ved et reelt salg av den verdifulle tomten, allerede er tatt inn i den planlagte finansieringen av nye skoler. Dette ligger inne i skolebehovsplanen som Oslo bystyre allerede har vedtatt.

Likevel; Trond Jensrud (Ap) svarer (fritt gjengitt) i samme oppslag at: byens økonomi ikke er så knapp at slike koplinger er åpenbare.

Nei vel, - da minner jeg om den såkalte landsmoderen, Gros, uttrykk om at "alt henger sammen med alt". Vi skal huske dette, for Jensrud har selv sittet i en annen komité i bystyret, der Arbeiderpartiet naturlig nok fortsatt er representert, og er svært kritisk til Byrådets prioriteringer i mange sammenhenger. Jeg har Helse- og sosialkomitéen i tankene denne gang.

La meg her vise til et oppslaget i Aften samme ettermiddag, der forskjellene i bemanning ved sykehjemmene i byen gjøres til et poeng. Flere stillinger der det i dag er færrest - er den uttrykte "medisinen". Ja, - kanskje det. Samtidig kan jeg som mangeårig talsmann for syke eldres (manglende) tannhelse, berette at problemet for mange eldres livskvalitet ikke er tennene de mangler, men tvert imot tennene de fortsatt har. Og, selv om det jobbes med saken, så er mange av disse menneskene demente og må, når infeksjonene og smertene ødelegger deres livskvalitet og evne til å innta føde, behandles under narkose. Pr i dag er det i regelen et halvt års ventetid for slik behandling i Oslo. Det er LANG TID i disse menneskenes resterende liv. Og de lider.

I tillegg til dette kommer barnevernets tilfang av oppgaver og mange andre satsingsområder som for Oslos bydeler neppe løses av at Vålerenga får en slik gave fra Oslo kommune.

Da gjenstår vel bare én kommentar til Jensruds lemfeldige syn på Oslos økonomi: Jeg ser frem til å møte Arbeiderpartiets forslag til løsning på de nevnte og mange andre områder, etter at man nå gir bort store verdier til meget oppegående mennesker i hovedstaden.

Vi møtes til fremtidige budsjettforhandlinger, - og vi husker!

Hanne Harlem nekter å forstå

Hanne Harlem gjør seg vanskelig

I Redaksjon èn onsdag 30. april kommer Arbeiderpartiets vegring mot gode løsninger frem på åpen skjerm.

Tidligere på dagen benytter statsministeren sitt vante kroppsspråk når han avviser at sykehotellet på Radiumshospitalet er en riktig prioritering.

Senere møter Helseministeren og styreleder i Helse Sørøst, Hanne Harlem , i studio for debatt om samme tema.

Helseministeren kjenner flere kreftsyke, og forstår at de har behov...

Styreleder Hanne Harlem hamrer og hamrer på investeringskostnader og prioriteringer, samtidig som det blir åpenbart for hele det norske folk at foretaket kjøper hotellrom på Oslo Plaza, Grand hotell og andre private "institusjoner" for større kostnader enn det Arthur Buckhardt insisterer på at det vil koste dersom private fikk drive alternativet - en heistur fra behandlingsstedet.

Enten fordreier Bucckhardt virkeligheten, - eller så nekter Hanne Harlem å forstå enkel matematikk.

At statsministeren prioriterer å tro på "sin" styreleder er ikke vanskelig å forstå.

Hvor lenge kan hun beholde sin stilling uten å begrunne bedre hvorfor hun tviholder på sitt opprinnelige standpunkt? 

Ingen Hamsuns plass i Oslo!

Høyres bystyregruppe har i dag i bystyrets kultur- og utdanningskomite avvist et forslag om å hedre Knut Hamsun med en egen gate eller plass i Oslo. Bakgrunnen er Hamsuns samarbeid med og støtteerklæringen til okkupasjonsmakten i perioden 1940-45. Også før dette var Hamsun en aktiv debattant med klare nasjonalsosialistiske holdninger.

Som et kompromiss har Høyre valgt å gå inn for at en plass eller gate i hovedstaden kan kalles opp etter et av Hamsuns skjønnlitterære verker eller en rollefigur fra disse. I dette ligger det både en anerkjennelse av Hamsuns bidrag til verdenslitteraturen og en klar markering av avstand til hans politiske holdninger og handlinger under 2. verdenskrig.

Les mer om Knut Hamsun her.

Se så fin den blir!

Etter mye frem og tilbake er det endelig klart hvordan den nye Holmenkollen vil de ut. Dette er hovedtrekkene i ombyggingen;

• Det gamle tårnet rives og det nye bygges tilnærmet likt det mye omtalte vinnerutkastet.
• Bakken blir litt slakkere, for å imøtekomme hoppernes ønsker.
• Det blir vindskjerming

Selve skianlegget får også en oppgradering. Blant annet vil skistadion bli ca. 30 meter bredere og det blir bygget en liten motbakke frem til standplass.

For å lese mer: http://www.idrettsetaten.oslo.kommune.no/article.php?articleID=110554&categoryID=31946

Vi gleder oss til å ta i mot hele verdens skielite til et spektakulært anlegg under VM 2011!

Vinduer til besvær

I bygården Frognerveien 2 foregår det for tiden en liten disputt i mellom eier og byantikvaren.

Saken gjelder en allerede utført utskiftning av bygårdens vinduer. Vinduene er av utbygger endret til å være hengslet annerledes enn de opprinelige vinduene, men ser forøvrig helt like ut. Byantikvaren har klaget inn forholdet og krever at eier skifter samtlige av vinduene tilbake til den opprinnelige hengslingen. Skulle byutviklingskomiteen vedta å gå tilbake til den opprinelige hengslingen ville det ikke være mulig å se forskjell fra gateplan så lenge vinduene er lukket, men det vil nok være mindre praktisk for bygårdens beboere.

Et vedtak om å skifte ut vinduene vil komme til å koste rundt 500 000 kroner i følge eieren, og vil muligens også resultere i at deler av bygårdens beboere må flyttes på hotell mens utskiftningen pågår.

Er det nødvendig å bruke så mye tid og ressurser på slike småting?

Er sykehusene grovt underfinansiert?

Det hevdes fra mange hold at sykehusene er i krise og at de er grovt underfinansiert. Sykehusene i Oslo-regionen står for en stor del av overforbruket i 1,5 milliardklassen, og det er enkelt å stille retoriske spørsmål av typen; - Men de har da vel ikke behandlet friske mennesker?

Nei, det har de selvfølgelig ikke. Men driver sykehusene på en akseptabel måte? Får borgerne det de bør forvente tilbake for skattepengene? Eller kan det tenkes at faglige og organisatoriske tradisjoner, prestisje og andre forhold bidrar til et urimelig kostbart sykehusvesen som riktignok behandler syke mennesker, men som gjør det på vesenets premisser?

Sykehusene har ansatt flere leger enn hjemlene skulle tilsi, noe som legger beslag på ekspertise som resten av landet kunne trenge. For Oslo-folk er det viktigst at kunnskapene om god diagnostisering og behandling er best mulig. Da er det viktig å samle denne heller enn å spre den. Fire store sykehus innenfor en to mils omkrets må fordele oppgavene mer hensiktsmessig. Det er en oppgave Helse Sørøst nå har tatt, - og den er viktig. Her er det fare for at man sloss mot vindmøller, der kanskje prestisje er blant nøkkelordene. Ikke desto mindre må man komme et langt steg i denne prosessen før tildeling av mer penger er neste naturlige trekk. Det må stortinget vite, - selv om det fra talestolen der er enklere og tilsynelatende mer ansvarlig å rope om mer penger.

Det har gjennom de senere årene skjedd en stor endring i pasientbehandlingen. Helsevesenet er istand til å behandle tilstander i dag som folk døde av for relativt få år siden. Videre er man istand til å behandle tilnærmet poliklinisk tilstander som tidligere medførte ukeslange sykehusopphold med påfølgende rehabilitering. Dette er selvfølgelig store fremskritt, men samtidig overfører det oppgaver fra stat til kommune fordi "friskmeldte" pasienter skrives ut og hjem til egen bolig etter relativt omfattende behandling. Kommunen overtar ansvaret og må sikre et tilbud som gjør at pasienten fortsatt kan føle seg trygg. Det er en kontinuerlig utfordring å sørge for at de kommunale tilbudene er tilpasset den faglige utviklingen i spesialisthelsetjenesten, og kostnadene er ikke fraværende selv om den statlige spesialisthelsetjenesten avslutter sin del av ansvaret raskt, og sender regningen avsted om kapp med pasienten. Det må stortinget også minnes på.

Til slutt; Oslo kommune skulle gjerne hatt bedre legedekning med kompetanse innen eldremedisin. I følge legeforeningens nettsted har norske leger i gjennomsnitt 244 pasienter. Fastlegene har betydelig flere på sine lister, - det finnes det økonomiske incentiver for. Sykehusene er attraktive arbeidsplasser (fler enn de har lov til) som tiltrekker seg leger. Utdanningskapasiteten for leger er kraftig økt gjennom de siste ti årene, i sammen med fastlegeordningen et politisk grep for å få flere leger til distriktene. Hvor få pasienter pr lege skal vi ha før den faglig utfordrende men åpenbart akk så uattraktive oppgaven med å behandle syke gamle mennesker blir interessant for legeprofesjonmen? Er det noe galt med innstillingen ved lærestedene? Er det fraværet av en Nobelpris i geriatri? Oslo Kommune kunne kanskje bidra med en pris for forskning og annen innsats innen fagfeltet geriatri? Noe må skje i påvente av at Helse Sørøst finner nye løsninger på et stort og tungt sykehusvesen, der nettopp de gamle med mange sykdommer sendes ut, - noen centimeter etter regningen.

Hva skjer med skytebanen?

Onsdag vil et flertall i bystyret gå inn for en løsning for skytebane på Nordstrand som ingen egentlig ønsker seg. Løsningen som skisseres er ikke bare forferdelig dyr, den er også dårlig.

Hvorfor den er dårlig? Jo, det dreier seg nemlig om en skytehall. Visst får man skutt i en innendørshall, men man går glipp av en vesentlig faktor med skyting, nemlig vær og vind – en relevant faktor i og med at sporten i stor grad dreier seg om å takle elementene. Skytterlaget selv ønsker seg primært den aller billigste løsningen, nemlig å bli i Prinsdalen og oppgradere denne banen til dagens strenge standarder for utendørs skytebane. På tross av at dette vil medføre en støyreduksjon på i overkant av 50% for beboerene i nærheten, ønsker byens politikerflertall å bygge et monster av en fjellhall som kan komme til å koste kommunen opptil flere hundre millioner kroner, noe som selvfølgelig vil gå på bekostning av andre formål i byen. Er det god politikk?

Som ansvarlige politikere skal vår oppgave være å komme frem til løsninger, til beste for byen og dens innbyggere. Er det da god politikk å vedta en dyr og dårlig løsning som atpåtil vil føre til langt mer støy, for langt flere mennesker? (Støyen vil bli forårsaket av at Åsland Pukkverk vil få forlenget sin konsesjon betraktelig) I skrivende stund ser det ut til at et flertall i bystyret mener dette er det riktige å gjøre, dermed vil det bli vedtatt om ikke noe drastisk skjer. Bør Høyre stemme for dette?

Altså, Oslo Høyres primære standpunkt er at skytebanen bør oppgraderes og ligge der den er i dag, i Prinsdal, sekundært at den skal ligge der byrådet foreslår, nemlig på Myrer. Slik situasjonen er i dag vil det bli vedtatt en løsning vi synes er dårlig både for skytterlaget, byens økonomi og ikke minst for beboerene i Bjørndalen. Skal da Høyre stemme for løsningen med en hall, fordi vi vet at det blir vedtatt? Eller bør vi stå på vårt, nemlig at dette er en dårlig løsning som aldri bør bli realisert når det eksisterer en billigere og bedre løsning?

Oppdatert: I dagens bystyre vedtok man å starte regulering og planarbeid for en innendørs skytebane på Åsland, mot Høyres stemmer. Dette er ikke fordi Høyre er i mot skyting, men fordi vi av ovennevnte grunner mener det finnes billigere og bedre løsninger. Flertallet fremhever dette vedtaket som løsningen på alles problemer, og hopper elegant over det faktum at en av forutsetningene for banen er en utvidet driftskonsesjon for Åsland pukkverk med minimum 5 år, sannsynligvis mer. Det blir skytebane, men har bystyret nå bare flyttet nabokrangelen til et annet miljø?